Gunnhild sin første dag på Firda. Sara spring bort til ei tidlegare venninne og Gunnhild blir gåande å virre litt aleine ute i skulegarden.

Til å bli sprø av all denne gjensynsgleda blant folk. Slike dagar kjenner Luna seg utanfor, det er irriterande. Billie seier «Du velger det litt sjølv, Luna, du likar jo å distansere deg. Heve deg over dei andre. Har du tenkt på at det kan skremme folk?» Billie altså. Ho er så forbaska ærleg. Og alltid til å stole på! Takk og pris for at ho har henne! Det er liksom ingen andre, på ekte. Dei skal snakkast igjen i lunsjen. Hmmm….Der er det eit nytt fjes.. for ei skjønn jente. Så gjennomsiktig. Med innsida på utsida. Slikt kan også virke skremmande på folk. Men Luna er ikkje som «folk». Ho smiler når ho tenker på det. Og så møtes blikka deira eit sekund. Luna tykkjer ho høyrer ein liten tone. Noko i lufta. Luna smiler meir. Utan å vite det ser ho ut som ei jente ein får lyst til å gi ein klem fordi det var lenge sidan sist.

2020-02-21 15:08 | Lovleg - andre tekster/innlegg, Vinkel-tekster