Her er mitt bidrag til videre oppdiktet handling. Ikke sikkert det blir så mange som kommer til å leser dette, men likevel 🙂 :

På kino 14.04.2019. 18:55

"Å, du har såå greie foreldre, Gunnhild!". Sara sukker og lener seg litt mot Gunnhild mens de går inn til bilettkiosken på kinoen. "Så snilt av mor di å gi oss penger til kino, det blir litt avveksling til Netflix på Pc'n, for å seie det mildt"
Sara smiler til Gunnhild som smiler tilbake og svarer: "Ja, eg e berre glad ho ikkje insisterte på å bli med, ho pleier alltid å skal analysera filmen i etterkant, og det er litt slitsomt....."

De kjøper billetter og litt snop, før de går inn i den halvmørke kinosalen og finner plassene sine. De var litt seint ute med billettkjøp, så de fikk plass helt ytterst på ei av rekkene. Det er lenge siden Gunnhild har vært her på kinoen, de siste åra syns ho det var flaut å gå på kino bare sammen med mamma, så da droppa ho det heller. Ho hadde jo ingen venner å gå på kino med. Da ho var sammen med Lasse ville han visst ikke at de skulle dra ut blant så mye folk, heller bare være i lag de to alene eller dra på kjøretur til et anna sted.

Reklamen er allerede godt i gang... "Money back on the skætt - Money back on the skætt", lyder det fra lerretet. Gunnhild ler litt, den der er fortsatt litt weird og litt funny. Kanskje ho burde sette seg litt inn i dette med skattemeldinga nå i påsken, kunne jo kanskje få en liten leksjon om det hos mamma.

Det er en del folk i den lille kinosalen, og stadig siger det flere inn.
"Å nei, der er Lasse!" hvisker plutselig Sara og ser ned mot inngangsdøra til kinosalen. "Har ikkje akkurat so veldig lyst å prata med han no, har du ?" "Nei!" sier Gunnhild og blir nesten litt nervøs. "Men han kjeme jo til å måtte gå rett forbi oss, han vil jo ikkje unngå å sjå oss". Lasse sjekker setenummer på billettene og begynner å gå oppover langs rekkene sammen med kameraten som er med han. "Kyss meg!" sier Sara plutselig og ser på Gunnhild. "Hva? Nei... " svarer Gumnhild litt forvirret. "Jau, gjer det! " insisterer Sara " Det er en naudsituasjon!"  Sara bøyer seg mot Gunnhild. Gunnhilds lepper møter Sara sine. Det virker merkelig, men også litt godt. Gunnhild lukker øynene. Det kiler på en måte litt. I hjertet - men ikke noe annet sted slik det har kjentes når hun kysser med Luna.....

Det ble et passe langt kyss og når Gunnhild åpner øynene og leppene glir fra hverandre står Lasse og kameraten hans like ved rekka og ser på dem. Lasse ser på Gunnhild helt uttrykksløs, slik han pleier å se ut når han ikke vet helt hva han skal si. Kameraten ser på Lasse og prøver å skjule et glis. Lasse sier med toneløs stemme: "Hei Gunnhild. Så du er heime i påsken og koser deg, ser eg? " . Så nikker han kort til Sara og går videre. Jentene fniser stille til Lasse er noen rekker bak dem, så sier Sara litt strengt: "Du trengte ikkje å bruke tunge då!" 
"Å, sorry" svarer Gunnhild og ser ned " men eg tenkte litt på Luna...".

Etter filmen trekker jentene ut sammen med de andre i salen. Da er det noen bak dem som roper på Gunnhild. Gunnhild snur seg. "Hei, deg er det lenge sidan eg har møtt!" sier ei av jentene som kommer mot dem. Hun måler Sara litt opp og ned med øynene og smiler litt rart til henne. "Ka gjer du no for tida?" sier hun henvendt til Gunnhild. "Å, eg går studiespes på Firda, eg" sier Gunnhild. "Å, på Firda?" sier jenta. Ho snur seg mot venninna si og sier: "Men er det ikkje der Billie også går, berre på musikk? Og ho venninna hennes... var det Luna ho heitte?" Så vender ho seg til Gunnhild og Sara og sier "Ja, for dere kjenner vel sikkert dei? Hvertfall Luna, for dere vankar vel litt i samme miljø ser det ut som ... ?" Ho ler litt kunstig, og venninna prøver å holde tilbake et knis. Gunnhild klarer ikke å oppfatte om de er hyggelige eller hånlige, men Sara tar Gunnhild bestemt i hånda og drar henne med seg mens ho sier: "Kom Gunnhild, dette treng me faktisk ikkje finne oss i!"