Det finnes så mange slags åpenbaringer.
Man får en ny innsikt og forandres, litt eller mye.

I dag er det hans tur,
han som snur seg tilbake i stedet for å flykte,
og ser vennene sine i et nytt lys:

De har ikke bare «holdt ut» med han.
De er ikke ofre og han er ingen byrde!

Det er lyset som vinner over mørket, enda en morgen.

Statisk elektrisistet.
Like ladninger frastøter hverandre.
Ulike ladninger tiltrekker hverandre.
To elektroner frastøter hverandre mere
jo nærmere hverandre
de kommer.
Mellom ulike ladninger hersker
en kraft
som søker
å utjevne
forskjellen.
Støt kan forekomne.
Som et lynnedslag.
Men hvordan skapes statisk elektrisitet?
Jo, gjennom den triboelektriske effekt;
et fenomen
som gjør at dersom to spesifikt forskjellige
materialer kommer i kontakt
med hverandre,
og så blir tatt
fra hverandre,
vil begge materialene være
elektrisk ladet.
Effekten blir spesielt stor

hvis materialene har vært
gnidd
mot hverandre.

Wikipedia.

(Bittelittegrann vågalt på slutten der, hvis man leser det slik😅)

De fjerne steder inni meg,
har jeg oppdaget gjennom deg.
Og som reisende i dette land,
beskriver jeg så godt jeg kan:
Slik ser det ut, slik kjennes det,
og det er nytt og spennende!
For sånn ER jeg, det ser jeg nå!
Men hvordan få deg å forstå?
For posten kommer i retur,
gikk ikke gjennom streng sensur..
Du sier det jeg skrev var galt,
for du forstår og vet jo alt,
om hva som gjelder og er rett.
Det gjelds ikke; det jeg har sett.
Du leser ikke, lytter ei,
og sier jeg må endre meg.
Du vet visst best hva som går an,
Også i Mitt Indre Land...

Jeg kjenner uroen gnage
når jeg tenker på at jeg sa
det jeg sa
at jeg ikke hadde sagt.
Hvordan
bli fri ubehaget?
Ord kan krølles og vris
vendes og sies
på måter som gjør at
det blir du
og ikke jeg
som blir plaget.

Det er vel misunnelse, da,
eller redsel. Kanskje sjalusi,
kall det hva du vil.
Men jeg føler meg så alene
når du er med henne
som er smartere,
mer spennende,
hun som gjør deg så glad
og som lager en egen sang bare
til deg.
Hva har jeg?
Kan jeg noen gang få deg tilbake?

Du var der, men ikke for meg.
Hjelper det å lete?
I kjelleren,
etter bilder ingen har sett,
brente minner?
Så langt som øst er fra vest, lengter jeg.
Etter kjærligheten.
Om den finnes?
Den er kanskje en spøk
man ikke kan tro på.

Hun har aldri vært her før.
Men jo, det er henne.
Bare at nå hører hun visst sammen med noen?
Under det røde, hvite og blå flagget,
som symboliserer lojalitet, styrke og tapperhet,
der sitter de tre.

Lone Star Flag.
Og alle kan se at flagget er feil sydd.
Jeg løfter glasset mitt til en hilsen.
Tapperhet; det skal hun ha.

Forstyrrer jeg?
Jeg kommer som jeg er,
og lytter - for å forstå
hva dere tenker om forskjellen.
Den lille forskjellen.
Litt redd for svarene deres.
Mest redd for mitt eget, tilbakevendende spørsmål:
Er jeg forstyrret?