Er tida ein linjal eller ein sirkel?
Sekund forsvinn etter kvart sekund.
Eg kjenner hjartet hamre og må hive etter pusten.
Det kjennes som om alt hastar.
Med venner, karakterar, med å bli lovleg.
Med å kome lengst mogleg på 12 minutt.
Alle andre spring så fort,
framover,
medan eg berre rotar
rundt.
Minutt forsvinn etter kvart minutt.
Kanskje tida er rund?
Eg stoppar opp for å få igjen pusten.
Let dei andre springe nokre rundar utan meg.
Lyttar og kjenner etter.
Kanskje finn eg noko inni meg som eg ikkje visste var der?
Mitt uttrykk. Min måte å gjere det på.
Det er jo eg som skal vere her
for meg,
heilt inst,
til slutt.

Det er slutt,
som i slutten av begynnelsen
på den første seriøse kjærligheten.

Den som faktisk gjør blind
og føkker til i hodet
som om tankene
kjører rollercoaster i blinde
og bare må føle seg frem,
famle seg frem uten å vite
om det vil komme til å gå
oppover eller nedover
samtidig som maskineriet
får tunga til å forme ord
som ikke stemmer,
eller kanskje stemmer det
der og da,
men ikke her og akkurat nå ,
for akkurat nå er livet mitt
sunket ned i en søvn
som bare en ydmyk prins kan vekke, 
og jeg våkner opp
som publikum
til forestillingen
om livet
og kjærligheten,
og jeg hører ordene
som får øynene til å se igjen
og tunga til å stivne
inni et stort smil.

Og jeg setter hjertet
på plass igjen i
det tomme hullet
- der det hører hjemme.

Hun har aldri vært her før.
Men jo, det er henne.
Bare at nå hører hun visst sammen med noen?
Under det røde, hvite og blå flagget,
som symboliserer lojalitet, styrke og tapperhet,
der sitter de tre.

Lone Star Flag.
Og alle kan se at flagget er feil sydd.
Jeg løfter glasset mitt til en hilsen.
Tapperhet; det skal hun ha.

Forstyrrer jeg?
Jeg kommer som jeg er,
og lytter - for å forstå
hva dere tenker om forskjellen.
Den lille forskjellen.
Litt redd for svarene deres.
Mest redd for mitt eget, tilbakevendende spørsmål:
Er jeg forstyrret?

Dere ser meg,
men jeg føler meg usett,
fordi jeg går i ett med omgivelsene

Dere hører meg,
men jeg føler meg uhørt,
fordi ordene fester seg ikke

Dere spør,
men jeg føler meg uspurt,
fordi svaret har dere allerede fått