Roadtrip til Refviksanden
Alex vreid seg att og fram i senga. Han hadde rett og slett fått eit søvnproblem. Han hadde trudd det skulle gå over i løpet av sommaren, men måtte innrømme at saknet etter Jo prega han meir enn noko han hadde opplevd før. Nettene gjekk med til grubling – eller kreative prosjekt for å få tida til å gå. I dag hadde han fritimar på slutten av skuledagen. Bilen til Ivar viste seg å vere den beste plassen å kollapse i fred og ro ei stund.
Hvis han berre kunne spole tilbake tida nokre månader! Han og Jo hadde hatt det så fint. Så hadde han rota det til rett før sommarferien ved å ikkje takle at Jo ville ut og oppdage verda, reise til San Fransisco. At det gjekk an å vere så smart som han - og samtidig så ubegripeleg dum. Han skulle ha støtta Jo i staden for å oppføre seg som ein barnsleg dust. Men han var så redd for å bli aleine igjen..
Og ein følte seg aldri så aleine som saman med nokon som var saman, eller ved sidan av dei – ja, eller korleis han skulle få sagt det: Sara og Torstein kunne verkeleg det med å få andre til å føle seg invadert og ekskludert på same tid.
Men Ivar og Gunnhild! Så fin tur han hadde hatt med dei idag! Ivar gjorde sitt beste for å underhalde og vere jøglar som vanleg. Samtidig var han ein god ven det gjekk an å prate med. Alex hadde fortalt han om bildeprosjektet han planla. Det skulle handle om «Å vere» i ulike former og på ulike stader. Eller noko sånt; var ikkje heilt i boks enda. Han hadde tatt fleire råbra bilder av Ivar i løpet av turen som han kunne bruke. Hadde vore kult å få eit bilde av Gunnhild i vatnet og, men.. Alex smilte for seg sjølv. Gunnhild var ei artig jente.
Når han såg tilbake på denne dagen, var det som ein regnboge hadde lagt seg over han. Litt regn, litt solskinn. Det minna han om biletet på Gunnhild sin instagram; det med dobbel regnboge. Bra bilde. Bra dag.
Tankane spann vidare slik dei ofte gjer i seine nattetimar. Han tenkte på regnbogeflagget. Første gong det vart brukt var i 1978 i San Francisco under ein Gay and Lesbian Freedom Day Parade. Alex hadde vist Jo vegen til å oppdage seg sjølv. Og motsatt. No var det ei heil verd som skilde dei.
Regnbogeflagget. Kvar farge symboliserte eit tema. Ein farge stod for seksualitet, sjølvsagt, men vidare symboliserte dei ulike fargane livet, sunnheit, sollys, natur, kunst, harmoni og sjel. Viktige verdiar for heile verda og for kvart enkelt menneske.
For han, for Ivar og for Gunnhild.
Heile verda i heile sitt fargespekter var faktisk på Refviksanden i dag. Alex kjenner seg nøgd med denne konklusjonen. Og det føles som om det skal bli mogleg å få seg ei god natts søvn for ein gongs skuld.
2020-02-24 23:42 | 0 kommentarer | Lovleg - andre tekster/innlegg, Vinkel-tekster