|
|
|
Det er slutt, som i slutten av begynnelsen på den første seriøse kjærligheten.
Den som faktisk gjør blind og føkker til i hodet som om tankene kjører rollercoaster i blinde og bare må føle seg frem, famle seg frem uten å vite om det vil komme til å gå oppover eller nedover samtidig som maskineriet får tunga til å forme ord som ikke stemmer, eller kanskje stemmer det der og da, men ikke her og akkurat nå , for akkurat nå er livet mitt sunket ned i en søvn som bare en ydmyk prins kan vekke, og jeg våkner opp som publikum til forestillingen om livet og kjærligheten, og jeg hører ordene som får øynene til å se igjen og tunga til å stivne inni et stort smil.
Og jeg setter hjertet på plass igjen i det tomme hullet - der det hører hjemme.
|
2021-02-26 23:19 | Lovleg - dikt, Lovleg - fanfic av Alie, Rivåtsj Light