Å, det gjorde meg så godt å skrive denne siste fanfic'en (bare scroll litt ned).
Håper den kan være til hjelp for andre også.
Nå klarer jeg endelig si farvel med Gunnhild og gjengen, dvs. aller aller helst på gjensyn da.
Og hvis Lunhild nå kommer til å rote det til igjen får de jaggu finne ut av ting sjøl!
(Jeg har hvertfall gitt dem en ny sjanse til å få ordnet opp).
Nå kjenner jeg på mission completed for min egen del, det gjenstår bare at Kjersti W.H.
( @Kjersti_wh #Kjerstiwh ) eller noen av de andre serieskaperne på Lovleg kanskje har lest litt av det jeg har skrevet, og at de har blitt mektig provosert og så forbannet at de på et eller annet vis kan trosse fram et offisielt livstegn fra Lovleg-gjengen, hva som helst egentlig, men aller aller helst en sesong 3 for å vise oss hvordan det EGENTLIG var tenkt at det skulle være.
Takker med dette for meg – og tusen takk for de hyggelige tilbakemeldingene.
og [drage] til alle !
#Takkforlovleg
#Lovleg #Lovlegnrk #Lunhild
#Reddlovleg
Trappa.
Gunnhild er akkurat på tur ned fra 2.etg i hybelhuset. Hun har vært å snakket med Ivar - Verdens beste mann! Han som alle trodde bare satt som en nerd og gamet hele natta, men som plutselig viser seg å ha et rikt sosialt nettliv med gode venner, ja til og med en nettkjæreste. Ivar - som syns hele livet ble meningsløst da Frank Zappa ble mett av dager og døde. Gunnhild ser ofte på Ivar som en slags supermann med et dobbeltliv. Her på Sandane går han liksom litt under radaren, men Gunnhild har hørt spennende historier om Ivar sine redningsaksjoner i Hennebygda. Han har reddet opptil flere geiterkillinger og lam som har stått fast på fjellhyller i bratte berg, nesten med eget liv som innsats. Frank Zappa var ei sånn geit som han en gang hadde berget ned fra fjellet, så hun forstår godt at Ivar ble så lei seg når akkurat den geita døde for litt over en måned siden. Ivar - verdens beste mann! Han som så ofte stiller opp som sjåfør og aldri har krevd noe for det. Gunnhild har nå hatt en seriøs prat med han. Hun har fått eksamensrelaterte tips for de fagene Ivar tok i fjor, som hun nå har i år. Hun føler seg litt voksen når hun nå har avtalt å gi han en liten sum penger for all kjøringa han har stilt opp med i vinter. Men Ivar har fått streng beskjed om ikke å nevne dette for noen andre, spesielt ikke til Sara. For hun vet at Sara ikke har så god råd.... Men Gunnhild derimot har nettopp fått overført litt penger fra foreldrene sine, så da tar hun seg råd til å betale Ivar litt for drivstoff til bilen. Hun smiler for seg selv mens hun går mot trappa. "Sjokoladepenger til eksamenstida" stod det på vipps-meldinga fra mamma, med overføring på 3000 kroner. Tenk om hun skulle kjøpt sjokolade for alle de pengene.... hun ser for seg et helt berg av sjokolade og seg selv sitte i midten gomlende på en melkesjokolade i ene hånda og med pensumboka i den andre.......
Gunnhild har akkurat kommet bort til trappa da hun plutselig hører en kjent stemme der nede som nynner en sangstrofe, på tur opp trappa. Hun kikker ned.... på Luna. Det kjennes plutselig som om hjertet hopper over et par slag. Hun har ikke truffet Luna helt alene, de har ikke møtt hverandre bare de to, siden rett før påske da hun på en måte slo opp med henne. Hun blir stående og får med ett en følelse av et slags throwback. "Åh, hei," sier hun "Har akkurat vært å snakket med Ivar og..."
"Gunnhild....", avbryter Luna med den dype varme stemmen sin, den som kan smelte gjennom nesten alt. Hun har stoppet opp nederst i trappa og ser opp mot Gunnhild. Så viker blikket hennes, hun biter seg litt i leppa, ser bort på veggen på det velkjente bilde av et brudepar som ingen egentlig vet hvem er, det har vel hengt der siden forrige leietakere, eller kanskje de forrige før der igjen. Luna myser litt med øynene, strammer leppene litt før hun fester blikket på Gunnhild igjen. "Eg lurer litt på om..... eg.... eller du.... eller vi.... eller, eg veit da faen eg..." Hun slår blikket ned.
Gunnhild har lyst å bare springe ned og holde rundt henne og kysse henne, men noe stopper henne i det. Hun går et trinn ned – dette er jo akkurat som den første gangen Luna kysset henne edru, men nå er visst bordet snudd på et merkelig vis. Hun ser ned på Luna og sier: "Eg trur eg skjønner.... du vil kanskje vi skal prøve igjen?" Gunnhild smiler og går langsomt trinn for trinn ned trappa mens hun snakker. "Ta det litt mer chill? .....Eller er det kanskje litt 50-talls?" Hun stopper da hun har kommet halvvegs ned i trappa. "Kom her" sier hun. Luna kommer sakte opp til henne. "Sett deg", sier Gunnhild. De setter deg ned på det samme trinnet midt i trappa. "Lukk auga", sier Gunnhild. Så kysser ho Luna , først på ene kinnet så på det andre, og til slutt i panna. Da Luna åpner øynene, er de blanke av tårer. Hun biter litt i underleppa på ene siden og spør rett fram: "Gunnhild, det er så mykje du ikkje veit om meg enno. Eg vil gjerne at du skal bli betre kjend med meg - vil du det? .....Å eg saknar so å henge med deg.... Eg vil gjerne be deg med .... på ein slags date...? ...." Gunnhild nikker og sier svakt mens pulsen banker "Ja, eg vil gjerne bli med deg på date. Det er mykje meir av meg òg som du kan bli betre kjend med ". Gunnhild tar hendene til Luna og ser på henne. "Kan vi ha en avtale rett etter den siste eksamen, så får vi konsentrert oss i eksamenstida - kvar for oss?" Luna nikker. Hun har allerede en tanke om hvor hun vil ha Gunnhild med på date, og sier: "Men eg kan ikkje love at eg ikkje vil flørte litt, når eg tilfeldigvis treff på deg innimellom før det". Hun smiler ertende og trekker litt på den ene munnviken. "Det må vere lov" sier Gunnhild og ler litt. Luna bøyer seg mot Gunnhild og holder hendene formet som en trakt mot det ene øret hennes og hvisker : "Eg syns du er søt". Så snur hun litt forsiktig på hodet til Gunnhild med den ene hånden og hvisker noe i det andre øret. Gunnhild kjenner blodet strømmer gjennom hjertet. Hun er ikke helt sikker, men hun syns å høre: "Trur faktisk eg elskar deg".
2019-05-03 17:40 | Lovleg - fanfic av Alie